Isak Børslien (20) har allerede rukket å markere seg langt utenfor Norges grenser. Bergenseren konkurrerer blant verdens beste unge stupere, samtidig som hverdagen hans består av langt mer enn trening og konkurranser.
Nå forteller 20-åringen også åpent om kjærlighetslivet: Han er singel.
Veien til internasjonale stupkonkurranser startet imidlertid et helt annet sted. Allerede som liten likte Isak saltoer og akrobatiske øvelser, og som seksåring begynte han med apparatturn.
De neste fire årene trente han under en russisk trener. Det betydde en ganske annerledes hverdag enn mange andre barn hadde. Etter skolen gikk turen rett til trening i stedet for skolefritidsordningen.
Den tidlige treningen skulle senere vise seg å bli svært nyttig.
At Isak endte opp med stuping, var nemlig nærmest tilfeldig. Under et besøk på ADO så han andre stupe og ble umiddelbart fascinert. Han hadde allerede lekt seg litt med stuping på egen hånd, men manglet den tekniske treningen.
Dermed meldte han seg på et kurs.
Bakgrunnen fra turn gjorde at utviklingen gikk raskt. Etter hvert som ferdighetene ble bedre, ble han flyttet videre til mer avanserte grupper. I år kan han se tilbake på ti år som stuper.
Resultatene har også kommet. I november 2024 tok han sølv på tremeteren under junior-VM i Rio de Janeiro. Senere har han konkurrert på høyt internasjonalt nivå og deltatt i både EM og VM.
Én stor drøm står likevel igjen: OL.
Veien dit krever en hverdag med svært tydelige prioriteringer. En vanlig uke kan inneholde mellom 25 og 30 timer med trening. Samtidig er Isak lærling i ambulansetjenesten.
Han ser ikke nødvendigvis på dette som et offer. For ham handler det heller om å velge hva han ønsker å bruke tiden på og organisere livet rundt satsingen.
Ambulansetjenesten er heller ikke et tilfeldig yrkesvalg. På lengre sikt ønsker Isak å bli redningsmann i Forsvaret, og erfaringen fra ambulansen passer godt inn i den planen.
Samtidig har han oppdaget at han trives svært godt i jobben. Derfor utelukker han heller ikke at ambulansetjenesten kan bli en del av fremtiden hans.
På utdanningen var han dessuten en av få gutter. Blant lærlingene besto gruppen av tre gutter og tolv jenter.
For Isak passer det egentlig godt. Han har aldri vært spesielt opptatt av å velge den samme veien som alle andre.
Men kombinasjonen av jobb, internasjonale konkurranser og mange treningstimer gjør toppidrettslivet krevende. Skal OL-drømmen bli virkelighet, må ikke bare prestasjonene i stupetårnet utvikles. Hverdagen rundt satsingen må også fungere.
Oppmerksomhet får han allerede.
På Instagram deler 20-åringen bilder fra både trening og stuping, og meldingene kommer jevnlig inn. Isak legger ikke skjul på det, men forteller med et smil at det faktisk oftest er gutter som sender henvendelser.
Som stuper er den karakteristiske, tettsittende badebuksa en naturlig del av treningen. Det har ikke alltid vært like enkelt. Da han var yngre, kunne venner komme med kommentarer om antrekket.
Etter hvert lærte han seg å stå stødigere i det. For Isak er det ganske enkelt en del av idretten, og erfaringene har samtidig gjort ham tryggere på seg selv.
Selv med oppmerksomheten rundt ham har ingen fått kjæresterollen ennå.
– Jeg er singel! Det stemmer, forteller han.
Når han beskriver hva han ser etter hos en eventuell kjæreste, handler det heller ikke om en lang liste med krav. Gode verdier står øverst. Han ønsker seg en person som behandler andre godt, tar vare på seg selv og liker å finne på ting.
Det er imidlertid begrenset hvor mye plass dating får akkurat nå. Stupingen tar store deler av tiden, og også festlivet har måttet få en mindre rolle.
Isak kan fortsatt gå ut sammen med venner, men forteller at det skjer langt sjeldnere enn for mange andre på samme alder. Selv anslår han at han er ute omtrent ti prosent så mye.
Prioriteringen har et tydelig mål.
Han har allerede fått kjenne på både EM og VM. Nå retter han blikket mot OL i 2028, der det første store målet er å kvalifisere seg og få oppleve lekene.
Og dersom karrieren fortsetter videre, har han allerede en enda større ambisjon for 2032: Da ønsker han å kjempe seg helt til en OL-finale.
Med opptil 30 treningstimer i uka, ambulanselærlingplass og en stor OL-drøm er kjærligheten foreløpig ikke førsteprioritet – men er det egentlig mulig å finne plass til et forhold når nesten hele livet allerede er viet til jakten på verdenstoppen?
Hva tenker dere om prioriteringene hans? Del gjerne meningene deres i kommentarfeltet.
