Karsten Warholm står igjen foran en av sesongens største oppgaver. 30-åringen fra Ulsteinvik reiser inn i EM i Birmingham som en av Norges sterkeste gullkandidater, og denne gangen kan han sikre seg sin fjerde strake EM-tittel på 400 meter hekk.
Warholm har allerede vunnet distansen i EM i 2018, 2022 og 2024. Formen før årets mesterskap gir heller ingen grunn til å senke forventningene.
I Diamond League-stevnet i London løp han inn til årsbeste i verden med sterke 46,61. Bare én uke senere fortsatte han med NM-gull i Trondheim på 47,14. Det var hans åttende NM-gull i karrieren og hans nest beste tid i et norsk mesterskap.
Etter løpet var Warholm selv tydelig på hva prestasjonen fortalte ham: Formen er der.
Men historien om Karsten Warholm handler om langt mer enn medaljer og raske tider. Helt siden det store internasjonale gjennombruddet har familien vært en viktig del av laget rundt ham.
Da han tok VM-gull i London i 2017, ble han for alvor en av Norges største idrettsprofiler. Senere fulgte OL-triumfen i Tokyo, der han løp 45,94. Tiden står fortsatt som verdensrekord.
Bak prestasjonene finnes et uvanlig tett familieapparat. Moren Kristine Haddal har rollen som manager, mens faren Mikal Warholm hjelper til med praktiske oppgaver og organisering.
Også bestemoren Elsa Kleppe fikk en plass i systemet rundt barnebarnet. Med økonomibakgrunn tok hun hånd om regnskapet da Warholm etablerte selskapet Sunn Vekst i 2019, i takt med at inntektene fra idrettskarrieren økte.
Men én person har fulgt ham gjennom en helt annen og svært personlig reise.
Oda Djupvik har vært kjæresten, samboeren og forloveden hans gjennom elleve år. Sammen har de opplevd både Warholms største sportslige øyeblikk og en periode der resultatene på friidrettsbanen plutselig ble langt mindre viktige.
Året 2017 står spesielt sterkt for dem begge. Mens Karsten forberedte seg til sitt første VM, hadde Oda fått påvist lymfekreft og gjennomgikk behandling.
Rett før mesterskapet kom beskjeden de hadde ventet på: Oda var kreftfri.
Hun avsluttet den siste behandlingen dagen før reisen til London. Da Karsten senere løp inn til VM-gull, møttes de etter triumfen for første gang siden hun hadde fått den gode beskjeden.
Oda har senere beskrevet perioden som en lykkelig historie til tross for alt de hadde vært gjennom. Begge hadde kjempet på hver sin arena, samtidig som de hadde stått sammen gjennom det hele.
Karsten svarte med humoren mange forbinder med ham: Det viktigste var at Oda hadde vunnet sin kamp, selv om hans egen seier heller ikke var så verst.
For Warholm har støtten hennes vært avgjørende gjennom en karriere som krever store deler av hverdagen. Han har tidligere beskrevet Oda som både tålmodig, støttende og positiv, og gjort det klart hvor mye hun betyr for ham.
Etter flere år der de bodde hver for seg, tok forholdet et nytt steg i 2022. Karsten hadde tidligere bodd i et guttekollektiv i en leilighet han eide i Oslo, mens Oda fortsatt hadde base hjemme i Ulsteinvik.
Så flyttet de sammen i en arkitekttegnet enebolig like ved Frognerparken i Oslo.
Warholm betalte 27 millioner kroner for boligen på 179 kvadratmeter. Huset har tre soverom, hage og parkeringsplass og ble opprinnelig tegnet av den italienske funksjonalistiske arkitekten Ivo Pannaggi for kunstneren Ludvig Eikaas.
Overgangen til samboerlivet viste seg å gå lettere enn Warholm hadde sett for seg. Han har forklart at begge trives med rutiner, og at livet som toppidrettsutøver naturlig gir en ganske rolig hverdag.
Samtidig har Oda bygget opp sin egen karriere langt unna friidrettsbanen. Hun har en mastergrad i finans fra BI og arbeidet flere år som aksjeanalytiker i Pareto Securities.
I fjor tok hun et nytt steg da hun ble ansatt som porteføljeforvalter for aksjefondet Fondsfinans Global Utbytte. Ved ansettelsen ble hennes faglige bakgrunn og kunnskap om globale selskaper trukket fram som viktige styrker.
Dermed er det ikke bare Karsten som har bygget en imponerende karriere. Mens han igjen gjør seg klar til å kjempe om et stort mesterskapsgull, står Oda ved siden av ham med sin egen historie, karriere og en livserfaring som setter medaljer i et helt annet perspektiv.
Når man kjenner historien deres fra 2017, er det egentlig mulig å mene at et VM- eller EM-gull kan måle seg med den beskjeden Oda fikk rett før Karstens store gjennombrudd?
